Utleiegarantier brukes for å pumpe opp salgsprisen på alpinleiligheter. Kjøper lokkes til å betale langt over markedspris ved at meglere påstår det er gode leieinntekter og viser til en garantert årlig sum. Denne utleiegarantien er vanligvis stor nok til å dekke kjøpers utgifter samt gi et visst overskudd en periode. Men utleiegarantien varer bare noen år. Deretter stuper leieinntektene og dermed også verdien på alpinleiligheten. Restene etter alpinboblen ser en i Hemsedal, Trysil, Hafjell, Kvitfjell og de andre skistedene hvor alpinleieligheter er uselgelige pga. borettslag med høy fellesgjeld.
Alpinleiligheter i Hemsedal solgt med utleiegarantier. De reelle leieinntektene ligger ned mot 50% av det som blir forespeilet som minimumsinntekter.
Det er neppe ulovlig å stille utleiegarantier. Men det er ulovlig å si at slike alpinleiligheter har en feilaktig høy leieinntekt. Sannsynligvis brukes deler av overprisen ved salget til å skape en kunstig høy leieinntekt en kort periode. Dette er i så fall et Ponzi skjema eller en form for pyramidespill, noe som er ulovlig i Norge. Både selger, megler og medvirkende banker bør kunne stilles til ansvar for denne typen svindel.
I følge Wikipedia er et Ponzi skjema et lovstridig investeringsprosjekt som betaler utbytte til sine investorer med deres egne penger eller påfølgende investorers penger, ikke fra reelle inntekter. I New York fikk Bernhard Maddoff i 2009 en dom på 150 års fengsel for denne typen virksomhet. I Norge er det tydeligvis fritt fram for store utbyggere og medvirkende banker å gjøre et stort antall personer til gjeldsofre på denne måten. Og det er i hvert fall utenkelig å sette noen i fengsel.
Selger av alpinleiligheter kan f.eks. ha et eget datterselskap som stiller utleiegarantier. Morselskapet finansierer dette selskapet via lån eller bankgarantier for lån. Et stort antall selskaper kan være involvert. I noen tilfeller kan et selskap også ha tilnærmet monopol på utleieformidling rundt skisenteret og styre de godt betalende leietakerene til leilighetene det garanteres for. Når garantiperioden er over, skjer det motsatte ved at gode leietakere styres til nye prosjekter. Dette forsterker nedgangen i leieinntekter ytterligere. Eier kan være bundet kontraktsmessig til ikke å bruke andre leieformidlere.
Når kjøper klager, forsøker gjerne selger en ny svindelrunde ved feilaktig å si at leilighetene er vanskelig å leie ut fordi de har for lav standard, er umoderne eller er nedslitt. Kjøper får tilbud om en dyr oppussingspakke mot nye utleiegarantier. Når oppussingspakken er betalt, er det ikke usannsynlig at tiden er moden for at pyrmidespillet sprekker ved at garantiselskapet slår seg konkurs.
Overprisede hytter og borettslagsleiligheter solgt med grovt villedende informasjon om utleieinntektene, er kriminelt hvis selgerne vet at informasjonen er feilaktig eller manipulerer utleiemarkedet. Både de ansvarlige selskapene og de som har sittet i styret og ledelsen bør kunne stiller personlig til ansvar. I Trysil finnes det enda styggere eksempler på overprising enn eksemplet i Hemsedal.
Det som er beskrevet her er jo akkurat det som er skjedd på Mølla i Hemsedal. Er forfatteren av denne teksten kjent med at det er skjedd andre steder enn på Mølla?
Jeg lurer også på hva som skjer dersom banken overtar (konkurs i borettslaget)? De som leier (Skistar) er jo avhengige av oss? Hvorfor går da leiene ned?
Den eneste farbare vei er at kommunen åpner for endring til kalde senger. Da kan eier oppgradere for egenbruk / personlig stil eller selge i det åpne markedet. På den måten tar man vekk dårlige leiligheter fra utleiemarkedet og som skaper nye muligheter for å bygge nytt for utleie. Dagens leiligheter i skiheisområdet har for dårlig standard. Man sitter på en nedadgående spiral og Hemsedal taper i konkurransen år for år (heiskortsalg i skisenteret er ned 25% på to sesonger!)
Enig! Kalde senger kombinert med omgjøring av borettslagene til sameier med selveierleiligheter er nødvendig. Slik situasjonen er i dag, vil ingen investere i oppussing av en borrettslagsleilighet fordi økningen i fellesgjeld fra ikke-betalende naboer gjør konkurs sannsynlig. Kalde senger ville også gitt aktivitet i kommunen i form av nybygging. Det er store ledige arealer mellom skisenterert og sentrum som kan utnyttes.